vendredi 30 septembre 2022

Shèz judoka an Ayiti...


Mwen gen yon istwa ke m pwal rakonte timoun 
yo jodi-a. Se zafè yon shèz plastik an Ayiti.

Ayiti gen yon seri de plezi ladann ki anpeshe 
yon moun ret serye tout tan, san w pa griyen 
dan w.

Jedi pase m twouve m shita nan yon ti restoran. 
M ap tann yon demashè ke m bay regle yon pakèt 
vire-tounen kigen pou fèt nan depatman sikulasyon pou mwen.

Lè yon moun parèt nan zònn sa-a, se tankou se nan yon 
dezè ou antre. Pagen okenn afish ki pou deziye kote biwo-a ye. 
Anlè kou anba, ou tonbe nan yon labirent.

Ondire ke administrasyon publik an Ayiti fèt pou moun 
ki pakonn li sèlman.

Pandan m shita nan ti restoran-an ki anndan nan fon lakou-a. 
Mwen tap obsève yon dyaspora parèy mwen ak de lòt nèg ki 
te shita sou yon ti tab sou kote gòsh mwen. 

Misye sanble l tegen yon zafè paspò l tap regle. De lòt moun 
an sivil yo. Yonn sete yon jènn Ayisyen ki pat fè de segonn 
san dwèt ak je li pat sou telefòn. Se swa l ap fè sèlfi oubyen l ap 
pale.

Demashè-a limen m se yon nèg kite abiye an sivil, men kite 
gen yon bòlinn bò ren li, yon fè ki nan sentu l. Se li kap fè 
va-e-vyen ak pil papye nan men l.

Dyaspora sa-a, te shita sou yon shèz an plastik. 

Nan yon premye moman, mwen wè l te kòmande yon mayi 
moulen ak pwa nwa. 

Apre sa, li lage kò li nan yon ekip wayal ak manba. Li desann 
tout sa, avan w bat je w. Nan menm tan sa-a, li gentan kòmande 
ju, pou l sa desann tout manje sayo.

Nan fè dijesyon alèkile, paske bann manje yo ta kòmanse fè 
egzèsis sou lestomak li.

Misye dwe te santi l alèz kòm blèz! Men Dyaspora sila te 
gwo nèg anpil. Tèt long, kale tou wòz!

Misye te peze omwen 210 liv. Pandan misye rete lap fè dodinn 
sou shèz plastik. Pye shèz pete, kase, baskile dyaspora. Tèt 
dyaspora frape nan mi epi l ateri blayi atè sou do, plat!

Apre tout bafwe sayo, mwen panse misye ta pwal bay yon kriz kadyak.

Mwen kouri leve sou tab kote m te shita. Pou m al konstate...
Misye tegen anpil shans. Moun vinn ba l lanmen, fè l leve atè-a. 

Shèz jidoka Ayiti sayo, yo pa nan jwèt ak moun. 

Se pa vini w ki pou sove w!

eMagazine
Auteur: Weiner Marthone, première en 2020.

Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

jeudi 29 septembre 2022

Professeur Rémy Zamor...

J'ai eu de la chance. Mes illustres professeurs Haïtiens étaient de bonnes gens. Malheureusement, le futur qu'ils préparaient n'a pas pu se concrétiser entièrement. Car, la plupart de leurs brebis sont tombés sans pousser un cri et jouir l'opportunité de prononcer un seul mot de révérence. Ce n'était pas par négligence ou ingratitude. Habituellement, sous la dictature, tous ceux qui devaient écrire se taisaient instinctivement. 

Sous la dictature, les journaux du temps recevaient leurs chèques de subvention au Palais National pour service rendu...De ce lot, sortaient toute une série de feuillets d'encensements au chef suprême. Le National, par exemple, se déclarait "au Service de la Révolution". Messieurs, il n'y a pas de nation sans le peuple. Certains oiseaux rares pratiquaient l'indépendance au gré du vent... 

Pour ma part, la lutte d'écrire sans contrainte continue, en dépit des appels du pied. Hier encore, j'évoquais le nom de Rémy Zamor, auteur, Historien (le vrai) et propriétaire d'une école qui portait son nom dans la capitale. 

Je me souviens, tous les Samedis, on se bousculait, pour aller suivre son cours particulier d'histoire d'Haïti, magnétophone en main. Dans ces temps-là, comme élève, il fallait le faire, si on voulait se donner une probabilité raisonnable de réussite. 

On se galvanisait, en quelque sorte, pour venir l'écouter (le verbe galvaniser était l'un de ses mots favoris). C'était de lui, nous avions appris à mieux établir la distinction entre un Mouvement et une Révolution.

Le professeur était corpulent et marchait avec difficulté. Son nom figurait parmi les descendants de l'ancien président d'Haiti, Oreste Zamor. 

Pendant l'annèe scolaire 77-78, ses élèves faisaient le pélérinage  dans une ècole tous les Samedis près du Champ-de-Mars. Assis au milieu d'une salle de classe emplie à craquer, Maitre Zamor avait l'auréole d'un roi carnavalesque. En somme, c'était du carnaval d'un autre genre. Car, là-aussi, on se bousculait pour apprendre l'histoire de notre pays.

Merci, maitre Zamor!


Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com


mercredi 28 septembre 2022

Étoile du Soir...





Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com



Men Twopik la...






Take the Visitor Survey and receive this FREE gift


veritas_tum@yahoo.com

lundi 26 septembre 2022

Marthone Père Archives...


 Take the Visitor Survey and receive this FREE gift


veritas_tum@yahoo.com

dimanche 25 septembre 2022

Noticias Al Punto…






Take the Visitor Survey and win this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

vendredi 23 septembre 2022

Young inventors and prodigies...

 


Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

jeudi 22 septembre 2022

Roger Gaillard : L'État Vassal...

 Konpè Filo

Sa sa vle di an bon kreyòl?

De mo sayo, Ewoyik e Patriyotik?

Roger Gaillard

Epòk ke Ayisyen tap mouri pou libète yo, endepandans yo, epòk la ale nèt. Men gen yon lòt epòk ki pou parèt, se epòk dévouement à la cause publique. Dévouement pou konstwi. Ebyen, epòk sa-a, dit Salomon, li poko parèt.

Nan l'Etat Vassal la, sou gouvènman Tirezyas Simon Sam lan, nou wè de pozisyon yo. Nou wè efektivman epòk ewoyik la, l ale nèt, li pa egziste ankò. 

Pa egzanp:

Nan Affaire Luders, blan Alman parèt, blan Alman di prezante ekskuz, monte drapo blan, bay lajan pou dedomanjman. Bato degè m la e m ap kalon-nen fòtrès ou yo, palè nasyonal ou wa, si ou pa bay lajan-an dans les quatre heures qui viennent.

Konpè Filo

Se blan Alman kap pale ak gouvènman Ayisyen an.

Roger Gaillard

Se gouvènman Alman kap pale ak gouvènman Ayisyen.  Ebyen gouvènman Ayisyen, li kapitule, li sede.

Konpè Filo

Sa vle di,,. li kaponen, li tranble nan pantalon l, li oblije bese tèt li.

Roger Gaillard

Donk, epòk ewoyik la li vrèman pase. Kant a epòk Patriyotik la, pou renmen la patrie, pou w ap fè tou sa ou vle pou li, pou ap konstwi li. Ebyen, nan menm liv sa-a, ou wè kouman, gen yon anprun, yo rele Anprun Konsolidasyon ke gouvènman-an fè avèk la Banque Nationale. Afin de rassembler tout ti dèt nou te genyen, fè yon grenn dèt. Sa fè nou soti nan pwoblèm ke nou dwe twòp moun ke nou dwe poun peye. Kouvri Saint Paul, dekouvri Saint Jacques etc. 

Ebyen pou nou sòti anba tout dèt sayo, ebyen nou fè yon rassemblement des emprunts, yon consolidation des emprunts. 

Ebyen lè nou fè emprunt sa-a, ebyen moun ki nan tèt gouvènman-an e moun ki nan tèt Banque yo tou. Tegen des blancs pami yo. Yo met tèt yo ansanm e yo vòlè anprun-an, yo piye, yo piyaje yon pati nan anprun-an pou tèt pa yo.

Konpè Filo

Sètadi ke yo manje kòb la.

Alò epòk patriyotik la, li tounen yon epòk patripòch.

eMagazine
Transcription, adaptation de Weiner Marthone


Take the Visitor Survey and receive this free gift.


veritas_tum@yahoo.com

mardi 20 septembre 2022

Eleksyon 22 Septanm 1957...

Diskou kandida la prezidans, Dr. François Duvalier nan vil Jacmel.

Depi nan premye paragraf la, kandida Duvalier te kòmanse apfè moun Jacmel konpliman. Li di:
"Gen yon seri de kote w pase ou konn santi ke jan de moun kap viv nan zònn sa-a gen lespri kouraj ak anpil gason vanyan".

"Vil Jacmel kapab konpare ak jan de vil kap founi peyi-a, yon ekip potenta, ti bondye ak ewo sèlman".  

Kandida Duvalier te koube ra tè, bay shapo ba devan populasyon Jacmel-la, nan yon kantite ansansman li tap simen. Kidonk, dòk-la tap aji an bon politisyen. 

Pi devan nou wè ke kandida-a te mansyone Jacmel, se kòm ki dire, yon vil kote anpil pèsonalite istorik Ayisyen te pran nesans. Li pat nonmen yon grenn ladan-yo. 

Duvalier deklare depi tan lontan, Jakmelyen yo se jan de moun ki toujou renmen libète ak demokrasi, paske yo te leve kanpe kont diktatè yo rele Magloire-la ak tout konplis li yo. 

Daprè Duvalier, akòz de zak sayo, sitwayen Jacmel yo te fè prèv de sivis kap sèvi pou ankouraje demokrasi-a, ki pwal kòmanse boujonnen nan peyi d Ayiti.

Nan dezyèm paragraf la, Kandida Duvalier te kontinye ap flate populasyon Jacmel-lan pou atitud li surtou, kite ede kwape diktati Margloire-la. Daprè dòk-la, rejim nan te yonn nan pi move diktati militè nan listwa peyi d Ayiti.

Duvalier kontinye, li di ke travay ki devan pèp Ayisyen-an lou anpil. Peyi-a dwe met, lòd nan tout dezòd politik, pou n divòse kont la vyolans ak enjistis. Yon lòd nan dezòd kap pèmèt jèn demokrasi Ayisyèn-nan pwofite pran rasin, anba yon klima moral ak la dwati. 

Kandida Duvalier te mande pou Jacmelien yo rejte tout vye prejije kolonyal kap kontinye simen divizyon anndan peyi-a, dekwa pou sa gen lunyon nasyonal.

eMagazine
Traduction, adaptation et illustration de Weiner Marthone


Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

lundi 19 septembre 2022

The Stanford Prison Experiment...


I was the first one they picked up. They put me in a cell. They locked me in there, in this degrading little outfit.

I never screamed so loud in my life. I never been so upset in my life. It was an experience of being out of control. 

Stanford University, northern California. One of America's most prestigious academic institutions.

Then, in 1971, the scene of one of the most notorious experiments in the history of psychology.

I was interested in what happens if you put good people in an evil place? Does the situation outside of you... the institution could come to control your behavior or does the things inside of you, your attitudes, your values, your morality, allow you to rise above a negative environment?

Transcription by Weiner Marthone

Take the Visitor Survey and automatically win this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com


dimanche 18 septembre 2022

A Soldier’s story…


My buddies called me Mr. Hercules. In High School I bench pressed 400lbs, played linebacker for the Booker T. Washington Warriors. When I got drafted in 1960, I was 22 years old with a 52-inch chest. I served in Korea, Germany and state-side as a drill Sargent at Fort Jackson.

Life was good!

Drilled troops half the day. Weight-lifted the other half and made my red Mustang shine like new money. Drive over to the PX, to pick up Queen after she got off work.

My goal was to save my money, marry Queen and start a health club. But instead, I got shipped to Vietnam.

I reported for duty November 1966, based out of camp Dufur in the central Islands.

I was a platoon Sargent with three squads, and I kept my troops trained and alert.

In the Spring of 1967 things really heated up. There were more fire fights, helicopter shot down. I wasn’t afraid but I wasn't sleeping all that well either, I admit it.

I woke up one morning and there was a hand grenade a few feet from where we were camped. It didn't go off, but Charlie had gotten really close...

Transcription by Weiner Marthone

Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

Meilleure Plage d'Haiti...

Meilleur restaurant Haïtien...

vendredi 16 septembre 2022

Roger Gaillard : L'État Vassal...

Entèvyou sa-a se Konpè Filo k te reyalize l ak ansyen pwofesè listwa m nan klas filo e otè liv yo rele Les Blancs Débarquent, Roger Gaillard.

Konpè Filo

Roger Gaillard, liv sa-a ou pwal anfen, ou pwal pibliye la-a,  sa sa vle di pou wou, sa sa vle di pou pèp Ayisyen-an? Kisa moun ka tire ladann? Kisa moun ka aprann ladann? Jèn jenerasyon ki la jodi-a, kap chache konprann sak te pase yè pou yo kapab wè ki kote yo pwale demen? Ki, kouman pou yo kapab kenbe prezan-an,  pou byen metrize sakapfèt kounye-a la?

Roger Gaillard

Bon. fòm di ou, ke m ekri liv sayo dabò pou tèt pam. Paske m pat konnen istwa peyi m. M te konnen l vagman a travè fragman li, moso lòt liv. Men, konnen l an detay, jou pa jou jan mwen eseye fè l la, se te pou tèt pam ke mwen te lanse m nan avantur sa-a. Et alors, konesans ke mwen vinn genyen de pase-a, se yon konesans kite fèm mye konprann prezan-an jan ou di l la. 

Konesans sa-a, m deside m ap pataje l avèk publik la. E mwen kwè ke gran publik la ap jwenn nan liv la, non sèlman yon meyè konesans du passé, men yon entèwogasyon sou laktualite, sur le présent.

Par exemple, gen Salomon ki te di yon fraz ekstraòdinè. Fraz Salomon sa-a mwen mete l an exergue. Mwen mete l sou kouvètu liv mwen-an tankou yon kle ki nan yon seru ki pou louvri pòt liv la.

Fraz Salomon-an, Salomon di bagay sa-a, li di:

"Epòk ewoyik Ayisyen an, li fini pase. Epòk patriyotik Ayisyen-an li poko parèt."

Lycius F. Salomon

Konpè Filo

Sa sa vle di an bon kreyòl?

De mo sayo, Ewoyik e Patriyotik?

eMagazine
Transcription, Adaptation Weiner Marthone

Take the Visitor Survey and automatically WIN this free gift.



mercredi 14 septembre 2022

Jorge Ramos: Un reportero de verdad…




Take the Visitor Survey and win this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

mardi 13 septembre 2022

Me llamo: Alcaraz!...


The 19-year-old Spanish Carlos Alcaraz won the 2022 U.S. Open Sunday in four sets: 
6-2, 2-6, 7-6, 6-3
This is Carlos' first Grand Slam win.


Take the Visitor Survey and win this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

lundi 12 septembre 2022

Pwofesè Fizeme...

Pwofesè Fizeme te yon moun debyen ki tap fè kou Fizik, Gewometri ak Trigo toupatou nan vil Pòtoprens. Nan aparans, Fizeme pat yon gwo nèg. Men, se yon pwofesè ki tegen anpil eksperyans ak konesans. 

Tout kote pwofesè sa-a pase, li te mande respè.

Shak mèkredi a dezè nan lapremidi, pwofesè Fizeme sou wout jis li rive devan baryè lekòl la. Li bay twa kout klakson pou jeran vinn louvri. Yon sèl kout volan agosh, epi l pake mashinn nan lakou lekòl la, devan la direksyon.

Fizeme fè sa vap li louvri pòt, desann mashinn, li tou pase men l pran ekè l, konpa k fèt an bwa akajou, shifon ak lakrè blan, paske se kou gewometri k pwal fèt jodi-a.

Pwofesè Fizeme te nan senkantèn. Se yon moun kite konn abiye byen fre, kostim (kostum pou Ayisyen k pale kreyól fransize yo) depyès gri, pantalon byen eskanpe, shemiz blan, soulye nwa. Sheve pwofesè Fizeme te toujou byen kout. Nou obsève ke misye te kòmanse ap blanshi. Sousi fwonse, boush li vinn pi nwa nan fimen sigarèt Splendid. 

Fizyomikman, pwofesè a pat twò kout, ni twò gwo.

Depi dezè-edmi an pwente, wap wè l ap mashe nan koulwa vinn sou wou byen dousman. Se yon pwofesè kite disipline epi k te egzije disiplin nan tout klas lap anseye. 

San pwofesè Fizeme pat di yon mo, tout elèv te deja konnen pou yo fè silans. Koulye-a, pwofesè Fizeme louvri pòt rantre nan klas la. Fizeme pap kòmanse kou a tout otan elèv yo pa fè silans. 

Pwofesè Fizeme pat janm bezwen di yon mo. Se gade l, gade w sèlman, epi tout moun te pe boush yo. 

Gendefwa, elèv yo pat rann yo kont pwofesè Fizeme te fèk rantre. Yo kontinye ap pale fò. Sitou nan klas filo. Pwofesè-a, pat janm di yon mo. Li sèlman pase men l pran tout afè l, epi l vire do l soti al shita nan la direksyon. 

Lèl retounen, se tankou yon bagèt majik, klas la te kouri fè silans... 

Pwofesè Fizeme te fè plis ke anseye Fizik ak Gewometri, li tap aprann klas la sak rele disiplinn.  

Mèsi anpil, pwofesè Fizeme !

Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com




dimanche 11 septembre 2022

Once Upon a Televangelist...




Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com



samedi 10 septembre 2022

Eleksyon 22 Septanm 1957...

Apre m te finn obsève yon kantite bagay ki tap anonse sak pwal fèt pita nan lavni peyi d Ayiti; yon moun tankou m kap etudye listwa kontenporèn Ayisyen paka ret boush fèmen san pataje ak tout moun ki konsène yo...

Nap pale de yon epòk, kote Revolusyon 1946 la te deja finn fèt. Li te pote kòm fwi gouvènman Dumarsais Estimé. Mwen remake ke tout moun pa janm vle pale an pwofondè sou li. 

Men, agosh adwat wap tande pale de Stenio Vincent, Elie Lescot ak Louis Borno. Se sak fè listwa d Ayiti te dwe ekri pa yon moun natif natal ki pagen okenn enterè pèsonèl lap defann ni ansyen prejije kolonyal nan kwen kay li.

Pou la verite sa blayi fòk moun kap ekri a jete emosyon ak pasyon li genyen nan poubèl. An plis, gen gwo malè ki kapab rive lè yon pèp kite se lòt moun, yon ekip etranje, kap kontinye domine l, ekri listwa peyi-a nan plas li.

Etranje sa yo tegen move abitid izipasyon. Yap ekri listwa pou eksplike santiman yon pèp yo pa konnen. Yon moun ki abitye nan ekri lèt ak dokiman pou yon peyi l vizite, dwe panse ke tout moun kap viv ladann se yon bann iyoran? 

Epoutan se pa vre.

Nan sikonstans sa-a tout bagay etranje sa-a ekri yo vinn tounen lanvè, landwat, kaskade desann tèt anba, epi bay yon kantite traka, manti ak tèt shaje...

Gen yon seri de moun ki tèlman trèt, istorikman palan, ke yo pat dwe kalifye pou yo ta pale ni ekri nan non pèp Ayisyen an. 

Epoutan, se yo mwen wè kap pale, ekri, se yo nou wè ki sou entenèt ap simen plis divizyon nan bay move enfòmasyon. 

Tout kote moun sayo pase, nou obsève se pwomosyon yon bann vye ideyoloji ki fè reklam libète, fratènite, men nan reyalite se fènwa ak sèvitid ki anndan nan-nan koze-a. Ideyoloji sayo pa janm mashe nan lemond. Pran egzanp, toupatou ideyoloji dwategosh sayo pase, se pa liberasyon yo vinn fè, se baboukèt yo vinn mete pito. 

Tankou m ta di w ke pèp kap viv an Ayiti jodi-a se yon bann moun sòt pase depye yo. Se yon bann moun ki pa konn fè konparezon. Nan lane 1957 e menm jodi-a, konbyen pèp ou wè kap sakrifye vi yo monte bato, travesè gwo lanmè, pou eseye antre vinn pran daso sou fwontyè linyonsovyetik ak lashinn?

Ti krik ti krak se yon pakèt Ayisyen retwograd nou wè kap pede kreye vye òganizasyon pou sa kenbe pèp la nan iyorans epi mete l sou kontwòl.

Daprè jounal Haiti Sun, eleksyon 22 septanm 1957 lan, sete pou la premyè fwa, pèp Ayisyen an te al vote yon prezidan. Kidonk, se depi nan epòk sa-a ke Ayisyen te kòmanse ap egzèse sa yo rele demokrasi. (Sa pat fèt ni sou Magloire, ni sou okenn lòt prezidan apre 1957)

Si pèp Ayisyen-an pat janm konn al vote pou l shwazi prezidan, ni Senatè ak Depite, kijan moun sayo te konn elu nan peyi-a? Kijan sa te konn fèt?

Sou Louis Borno, nou wè sete yon Konsèy ki te konpoze de 21 manm, ke Louis Borno te met sou pye ki te vinn shwazi l kòm prezidan. Pèp la pat janm gen la vwa o shapit depi tan sa-a retounen jis apre lendepandans peyi-a. Nan peryòd sa-a, se Shèf rebel ame, oubyen manm lame d Ayiti ki te konn bay kou deta, ranvèse gouvènman sou gouvènman...

Ayisyen sa yo te prefere fè konplo nan manje zorèy ak asasinen prezidan pou pran pouvwa pa fòs. Pèp la pat eklere ni gen zam ak lavwa o shapit...Jodi-a li sanble se ansyen sistèm Krab Malzòrèy la, yap eseye tabli pou anpeshe pèp la vote.

Jodi-a Ayisyen dwe obsève ke se shak tan gen gwo konfli lagè oubyen pwoblèm ekonomik nan lemond, ke lòt peyi ki nan vwazinay li, tou pwofite vinn fè l olèmen, rale zam sou li, epi anvayisman fèt. 

Mwen di veye zo n anba bann moun trèt ak odasye sayo. Rale kreyon w make l!

eMagazine
Traduction, Adaptation, illustration de Weiner Marthone

Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com




vendredi 9 septembre 2022

Brits Mourn the Queen's passing...

 

Britain woke this morning without its Queen of 70 years. The beginning of a new era. This is the last public picture of her at the home where she died. Her beloved Balmoral Castle in Scotland. The Queen smiling, appointing Britain's new Prime Minister just days before her death. Determined to do her duty. Her final act in a lifetime of service.

Her children, son Charles, now King Charles racing to be by her side. Grandson William, now next in line to the throne, driving his uncles, princes Andrew and Edward to say their last good-bye. Prince Harry appearing distraught, arriving just after his grandmother's death was announced.

The royal's grief private while in public, on royal gates, a simple proclamation: 
Queen Elizabeth II died peacefully.

Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com



jeudi 8 septembre 2022

The Groovy African kids…









Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com







 

mercredi 7 septembre 2022

Jorge Ramos: Un Reportero de Verdad…



Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

mardi 6 septembre 2022

Surprised win at the U.S Open…


It’s been a long time coming! The last time these two met at the U.S Open, Nadal left no doubt on the court, as to who was in charge. It takes serious strength in mentality to upset Rafa Nadal... Those who don't know that should ask the other top seed, Novak Djokovic. It is apparent Tiafoe's long rallies, and adjustments such as, a solid serve and volley game plan, did the trick.

Tiafoe won 6-4, 4-6, 6-4, 6-3

This win is nothing short of historic.

Congrats to Tiafoe!


Gauff and Tiafoe, two young American tennis players are into the mix to win the U.S Open this year. Could Tiafoe help break the 19-year dry spell?

September 7, 2022. Tiafoe won his quarter final match today in straight sets. 7-6, 7-6, 6-3.

September 10, 2022. Tiafoe lost his semifinal match against the 19-year-old Alcaraz in five sets
7-6, 3-6, 1-6, 7-6, 3-6. Nice run, Tiafoe!


Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

lundi 5 septembre 2022

Lamoureux : Le Dernier de la Classe...


À la fin d'une année scolaire, 
le dernier, au fond, qu'est-ce qu'il sait ?
À quoi ça lui a servi d'faire,
 tous les affreux d'voirs qu'il a fait ?

Il n'a jamais connu l'bien-être,
 du bon élève qui sait ses l'çons. 
Ni le regard amical du maitre,
 qui sourit en disant son nom.

Sur son cahier, il y a cinq cents tâches. 
C'est ce qui fait dire à ses parents: 
À ce gosse-là, il faut la cravache ! 
Quand on est bon qu'à faire des tâches. 
La cravache c'est q'cela qu'on comprend.

Qu'est-ce que tu fous à l'école ? 
Qu'est-ce que tu fous, si tu ne fous d’rien ?

Et de tout son coeur q'se désole le p'tit répond : 

Eh ben, ah! Eh ben ah, oh...
Il en a bien appris des choses, 
de la p'tite classe au Certificat.
Il sait qu'il y a des nuages qui sont roses,
à quatre-heures pendant la Leçon de Choses,
quand le soleil fout le camp, tout là-bas.

Il sait très bien ce que c'est une droite. 
Une droite qui n'a ni d'A ni d'B. 
Quand le soleil du matin éclate, 
il y a ces rayons qui font des droites. 
C'est comme ça qu'il apprend le dernier.

Lui ce qui l'amuse, ce sont les mouches... 
qu’on r’garde captives
dans un bouchon.
Les mots qui font drôles dans la bouche,
comme "tatinabule" ou "pelochon"…

À la fin d'une année scolaire,
à la distribution des prix,
le p'tit dernier traine sa misère,
sous le regard méprisant de son père,
et sa détresse est infinie.

Mon p'tit copain, le dernier de la classe. 
Moi, j'sais très bien q't'es pas le dernier. 
Et puis, console-toi, les années passent.
En prenant la vie face-à-face, 
tu verras que les premières places, 
ne sont pas toutes pour les premiers...

Auteur : Robert Lamoureux
Transcription de Weiner Marthone


Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

dimanche 4 septembre 2022

Unce Upon an Evangelist...




Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com

jeudi 1 septembre 2022

Serena Williams: Thanks for the memories...

 

It's hard to bet against Serena Williams! Now, that's what everyone says, and it is true. 

Last night's second round match was nothing short of epic. It will be etched forever into the annals of tennis history... 

It's hard to say goodbye to a woman with such a longevity and who's been on top of the tennis world in every category imaginable. 

In 1999, I was at the Arthur Ashe stadium in Flushing Meadows, New York. Being a business traveler had its perks. The concierge at the hotel where I stayed told me she had an extra ticket for the U.S Open. I purchased that ticket. 

The next day, after work, I went to Grand Central Station and took the Number 7 train to Flushing, in Queens, NY. 

Back in the days, this engineer traveled with his Minolta 35 mm film camera. Standard equipment in those days, were a 35-42 mm wide angle for close-ups and a 100 to 400 mm zoom lens for long distance camera shots. I took copious notes and had plans that maybe one day I could write a book about my travels.

In 1999, Serena Williams was making her debut. Serena's tennis duel served as a backdrop to the main event, an Andre Agassi match. Her appearance, long white beads, the yellow and white trim outfit are now part of tennis fashion history. 

Against the crowd's wishes, she dispatched her opponent that night and went on to win the 1999 US Open title. Since that time, I started to follow Serena's tennis career. I notice nowadays, the crowd no longer shout "Miss!!" at every one of her shots.

Instead, last night, I watched a 360-degree reversal. The crowd was applauding for Serena. I was pleased to see that, and she won the match. That was icing on the cake for her fans worldwide.

Serena won 7-6, 2-6, 6-2 against the world's number 2 player.

September 2, 2022. After leading both sets 5-3 and 4-0, Serena failed to advance past the third round.

Thanks, for the memories!


Take the Visitor Survey and receive this FREE gift.


veritas_tum@yahoo.com